De siste dagene i Dhaka - og turen hjem

onsdag 7 januar

Vi reiste ned til NewMArked for å shoppe litt. M fikk kjøpt litt stoffer :)

Vi var invitert hjem til dierektøren til Viator på lunch så det ble ikke lange shoppeturen, men vi utnyttet den så godt vi kunne. Vi tok baby opp til Kristoffers hus. Han fortalte endel om Viator sine visjoner og hans visjoner i tiden etter morfar ga seg som direktør og fremtiden. Veldig spennende å snakke med ham. Og så fikk vi nydelig mat. MMMm fantastisk!! Folket i dette landet vet å lage fantastisk mat!! torsdag 8 januar

Vi reiste nordover fra Dhaka mot en hindulandsby. Etter ca en times kjøring og mye spennende å se langs veien kom vi frem. Vi kjørte forbi hindutempler og husene var pyntet med hindumotiver. Det var ikke vanskelig å se at vi var kommet til ett sted som var preget av en annen religion enn majoriteten av Bangladesh som er muslimer. Morfar har vært her før med en reisegruppe og hadde kontakt med en guide og messingprodusent. Vi ble guidet rundt i lokalet av en hyggelig dame som viste oss hvordan de lagde messingfigurer. Først laget de figurene i voks, deretter kledde de figuren med leire for å lage en form. I brenningsprosessen ble voksen byttet ut med messing. De laget vakre og detaljerte figurer.

Etter omvisningen havnet vi i butikken hvor vi handlet noen fine messingting :)
På turen tilbake til Dhaka stoppet vi ved Savar. Dette stedet husker M fra hun var liten og var på skoletur dit. Inni Savarmonumentet er det ganger og M husker hvor moro det var å løpe rundt og rundt inni monumentet. Snuppene syntes det var kjekt å få løpt litt :)

inni Savar

...så begynte vi å få det travelt....

Vi var invitert i ett banglabryllup på ettermiddagen. Vi kjørte til gestehuset, skiftet klær og kjørte avgårde. De ventet bare på oss så de kunne starte seremonien.

Alle mennene fra brudgomens side gikk med like blå drakter. Y og morfar fikk også slike skjorter på. De ble riktig så staselige :) Først startet vi i brudgomens hus. Et slags korps gikk først i prosisjonen fra brudgomens hus til brudens hus. De spilte så vanvittig høyt og det ble ikke mindre lyd av at alle husene er laget av mur og gjenga lyden godt.

Da vi kom til brudens hus var vi mange og alle skulle ta heis opp. Seremonien ble holdt på taket. I siste trappen opp ga bruepikene oss pynt, blomster, snacks og gave.

Her kommer brudepikene med bruden. Bruden er gjemt inne mellom alle brudepikene.

Bruden ble pyntet med blomster foran alle gjestene.

Først ga alle fra brudens familie sin blessing ved å gi bruden noe snacks og henna i ansiktet. På brudgomens side var vi de første til å gi blessing slik at vi etterhvert kunne komme oss hjem for å pakke og legge oss. Bryllupet skulle fortsette til langt utover kvelden og de påfølgende to dagene. Virkelig spennende å få ta del i en del av bryllupet.

så var det å finne sengene og sove siste natt inne i myggnettingen.fredag 9 januar og tid for å reise hjem

Vi sto opp halv fem og var avgårde klokken 5. Det ble en tidlig morning og vi skulle gjerne sovet noen timer til.... Vi fikk oss litt frokost på flyplassen i Sheraton-restauranten der. På flyet fikk vi tepper og puter og det var godt å synke ned i gode flyseter. L ble ganske så statisk på håret av disse fleeceteppene *knis* Før vi lettet fikk vi sikkerhetsgjennomgangen på videoskjermen i seteryggen forran oss. A sa plutselig: "Lydia; du har ikke lov til å røyke på dette flyet Lydia!!" Som om det hadde vært noe alternativ å vurdere for vår 7år gamle snuppe :) Vi fløy fra Dhaka til Abu Dhabi og fra AbuDhabi til London. Flyturen gikk veldig bra :) Flinke snupper å ha med på tur!! Da vi kom til London ble det straks litt mer stress... Vi måtte sjekke ut bagasjen i London Heathrow for å sjekke den inn på London Gatwick. Vi hadde planlagt å ta flybussen mellom flyplassene, men kaset oss i to taxier da vi så at vi hadde liten tid etter at vår bagasje var de siste koffertene som ble lagt på bagasjebåndet. Det hadde skjedd en ulykke på veien så det var laaaange køer. I taxien skjønte vi at vi aldri kom til å rekke innskjekkingen før den stengte. Begge taxiene ankom Gatwick samtidig. Vi fikk betalt og hastet avgårde 6 personer, 6 kofferter og 6 håndbagasjer mot en skranke som var stengt. Vi var der ca 40 minutter før flyet skulle lette. Innsjekkingen var stengt og vi ble sendt til en sas-skranke for å få nye flybilletter til søndag. Da vi hadde fått all bagasjen bort til skranken ropte de på oss fra innsjekkingen at flyet åpnet innsjekkinen for oss. Vi fikk sjekket inn bagasjen og hastet avgåde for å rekke flyet. I sikkerhetssjekken ble M stoppet. En uuuuutrolig treg engelsk mann skulle se på alle dippeduttene i vesken. Han så ikke etter noe spes, bare rutinesjekk... han tok opp en og en ting av veske og snudde og vendte på tingene for å se hva det var.... så var det å løpe avgårde så fort L klarte å løpe, uten å miste buksen (belte hadde vært greit å huske på..). Da vi nærmet oss gaten så vi at vårt sto merket med rødt. Først sto det GateClosed og deretter delayed. Vi kom med!!! :) HURRA!!

M nyttet tiden på flyet til å hekle jakke og strikke sjerf til L's bamse. På vei ut til bangla var det Elisabethbamsen som fikk seg noen nye strikkeplagg.

Bagasjen kom ikke med på samme fly som oss, men vi håper den kommer i dag.

Vi kom oss hjem til sengen vår, 24 timer etter oppstarten i Dhaka!

Takk for at dere ville følge oss på turen :)

Vi skal se om vi får lagt ut noen videosnutter etterhvert.

tilbake til Dhaka

4. januar

en laaaaaaaaang kjøretur..Vi startet dagen fra Banderban med å fylle gass på bilen i sentrum. Bilene her nede går ofte på gass, da dette er nye billigere enn bensin. Y fant ut at han kunne gå og ta noen bilder langs veien og så kunne vi hente han langs veien. Da vi var ferdig med å fylle kjørte sjoføren avgårde. Morfar sa til han at vi skulle plukke opp en mann langs veien som også skulle til Dhaka. Sjoføren var litt bekymret på om det var plass i bilen så han snudde seg for å se om det var plass til enda en i en ganske så full bil... og da ser han at Y mangler. Han ble litt flau for at han kjørte uten å se at Y var borte men det ble en morsom stund *knis* og litt borti veien plukket vi opp en haiker som ville være med oss. Gjennom Chittangong var det megaJAM, så vi sto omtrent prikk stille i en time før vi fikk rikket oss gjennom byen. Da vi kom til Dhaka mange timer senere var det Jam der også, så vi brukte to timer gjennom byen før vi kom oss til gjestehuset. Det var litt vemodig å si farvel til sjoføren som har vært med oss 14 dager på tur. Han hadde tårer i øynene da han skulle si farvel til A; hans lille tealady. Y kjente at han var på vei til å bli skikkelig uggen så han tuslet rett i seng.Vi sa alle hadet til onkel O. Flyet hans gikk midt på natten.
5. januar

En rolig dag i hovedstaden.Y har holdt sengen hele dagen og mimrer forje tur til Bangladesh.....Vi jentene har hatt en rolig fordag på taket. Snuppene lekte og M leste ferdig en krimbok *spennende* Etter lunch tok vi med oss mormor og gikk for å spise is. Snuppene har mast om is helt siden forje isbesøk... og is er ikke det mest greie å spise her. Mövenpickisen her i Dhaka er safe, så nå fikk de endelig is igjen. Det ble også litt shopping og tur med babytaxi. A har gledet seg i mange dager til å kjøre med bil uten dører igjen og det var gøy!! Hun ble ikke skuffet. Til middag/kvelds hadde morfar bestilt kjøttkaker. Så snålt å spise kjøttkaker etter så mange dager med banglamat. Vi har spist ris&cary alle dager bortsett fra julaften, så det smakte rart med kjøttkaker. Ikke noe galt med kjøttkakene altså, de var veldig gode!! Så håper vi Y kommer seg fort. Han får ikke ligge med aircon på... vil ikke han skal få ørebetennelse som sist... Ikke at vi trenger aircon heller for det er vinter her nå og Y ligger og hutrer under alle teppene vi har på rommet. Vi får se om vi får låne noen av ham i natt eller om vi må kle på oss alle klærne vi eier og har.
6. januar

Y er nå mye bedre, men tok det rolig på gjestehuset, mens resten av gjengen reiste på besøk til noen norske venner i Dhaka. Etter lunch reiste vi (ALMY) til parlamentsbygget i Dhaka. Ikke den helt store opplevelsen, men A fikk kjøre "grønn uten dører". L snublet og fikk skrubbsår på kne. Så da tok vi babytaxi tilbake til gjestehuset. Det var mye gøyere å se på filminnspilling i gaten utenfor gjestehuset. Og nå er det mormor som har funnet sengen... hvem blir den neste?

bilde tatt langs veien paa vei til Dhaka

utsikt fra hytten vaar siste morning i Banderban
bilde langs veien til Dhaka. Baaten pa bildet er en "valg"-baat som reklame for et politisk parti
det ser ut som snoe... men det er bare stoev ....Dhaka er ingen rein by...

bilde langs veien

L i babytaxi :)

litt skitten paa beina etter en dag ute...

paa milleniums bridge ved parlamentsbygningen

*beklager rotete bildeopplasting i de siste innleggene... musen paa denne dataen ville ikke samarbeide med meg. Jeg lagde derfor mange innlegg for aa skille litt blder og dager saa det ikke ble for mye kaos*

Haaper dere alle har det bra :)

Vi koser oss :)

Banderban

A hilser paa politmannen paa checkpost
I mormor og morfars hytte i banderban
2. januar
med solbrente neser fant vi ut at vi skulle kjøre videre til neste by istedenfor å tusle ned på stranden noen timer. I dag var det L's dag til å være syk. Hun startet med å kaste opp idet frokosten kom på bordet... etter noen rolige timer på hotellet og etter sjoføren hadde vært ute og kjøpt bananer og spyposer kunne vi kjøre. L var flink og bilturen gikk veldig greit. De gangene hun måtte kaste opp hadde hun posen klar. Vi måtte gjennom en checkpost for å komme inn i Banderban. Omerådet har tidligere vært plaget med opprørere, røvere og kidnapping. For å ha kontroll på alle utlendinger i omerådet måtte vi sjekkes inn og ut. L kastet opp bak kontoret og A hilste på alle politifolkene. Å komme til banderban var som å komme til ett nytt land. Bangladesh er ett av verdens flateste land og å komme inn i Banderbans kuperte terreng var som å komme til ett nytt land. Det var fjell og trær. Luften var ren og klar og det var vakkert! Husene vi bodde i var pålehus i skåningene og det var trapper overalt for å komme fra ett hus til ett annet. Siden L var tufs ble M igjen med snuppene. Resten dro rundt i landsbyene og så på forskjellige typer vareproduksjon.
3. januar...dagen for store drømmer
....L var frisk igjen :) Vi startet dagen blandt Bawmfolket. Landsbyen heter Faruk Parah. Det var en fredelig og idyllisk landsby hvor kirkene sto tettere enn bedehusene på Karmøy. Han som viste oss rundt hadde en tomt til salgs... og det ble dagens drøm. Tomten hadde en vanvittig flott utsikt *drømme* Etter mye drømming reiste vi til en plass som heter TigerPass. Vi planla mange ting mens vi kjørte dit om hva vi kunne sette igang med prosjekter på denne tomten... Og da vi kom frem til TigerPass fikk vi se tomten fra en ny vinkel pluss enda en tomt som var til salgs. Dette ble virkelig dagen for de store drømmene...Vi fikk se mange som vevde tepper, skjørt og andre stoffer. Det var spennende å se hvordan de vever disse vakre stoffene. Utsikten fra Tigerpass var vanvittig. Vi så langt i alle retninger. På toppen var en liten cafe hvor vi spiste Papaya og drakk Tigerbrus. Utflukten ble avsuttet med middag og deretter shopping på Viatorbutikken i Banderban. Snuppene hadde en rolig kveld i hytten.

I Faruk Parah

mmmm chai

chili til toerk

lekebil

droemmetomten.... fin utsikt????

utsikt over banderban fra tgerpass

pa tgerpass

paa tomten

Chittagong og Cox's basar

menyen....
onkel O aa Coxs baar

A har en trasig dag...

30. desember - Ikke start dagen uten mat i magenVi reiste fra Brahman til Chittagong, en reise som tok 9 timer. Chittagong er den nest største byen i Bangladesh, så nå har vi reist fra rismarker og landsbyliv til tett trafikk og storbystøy.Reisen startet 06.45, uten at noen hadde fått seg frokost. Tanken var å stoppe etter en stund for å spise frokost langs veien, men etter 30 minutter i bilen kastet A opp. Hun pleier aldri å bli bilsyk, så dette var ikke helt normalt. Vi stoppet i en bazar og kjøpte te. A fikk noen kjeks og vann. Ikke lenge etter var vi på veien igjen, men det tok ikke lang tid før A på nytt ble dårli. Vi fikk oss etter hvert både frokost og middag, men A ble ikke helt bra. Selv etter at vi hadde kommet fram til Meridian Hotel i Chittagong var hun dårlig i magen. A og pappa Y ble på rommet hele ettermiddagen og kvelden, mens resten av gjengen gikk ut for å shoppe og spise middag.

Cox's bazar

Gravlunden i Comilla

31. desember (gratulerer med dagen Vibeche!)Cox's Bazar, og verdens lengste sandstrand!Turen ned til Cox's Bazar gikk greit, men vi var likevel litt trøtte og slitne etter lite søvn de siste dagene og mye bilkjøring. Da vi ankom hotellet fikk vi turens nedtur. Siden humøret ikke var på topp i utgangspunktet ble det ikke bedre av ett vanvittig skittent og lite trivelig hotelrom. Jeg har ikke vært ute for ett så skitent bad før... så da var det godt å ha litt JIF skurekrem og JIF engangsvaskekluter tilgjengelig. Simsalabim og badet ikke bare så reinere ut, men luktet også reint. (har aldri før opplevd å komme til toaletsete med størknet blod på kanten....ÆSJ!!!!) Men utsikten var det ikke noe å si på. Vi hadde utsikt rett mot stranden og havet. Vi kunne se solen gå ned i havet. Vakkert!! Vi tok en tur på stranden og havnet midt i en klynge med folk som absolutt skulle ta på snuppene og ta bilde av dem. M hadde ikke så lang tolmodighet denne dagen... og prøvde å skåne snuppene så mye som mulig fra oppstilt bildetaking av dem sammen med fremmede familier. Etter solnedgang fant vi ut vi skulle spise litt. Utrolig morsom opplevelse. OY OY OY for ett herlig restaurantbesøk. Menyen var skrevet på bangla og det fantes ingen engelsk oversetting så vi tenkte vi kunne spørre kelneren ut muntlig på hva de hadde å tilby. Etter mye frem og tilbake bestilte vi alle det samme for å gjøre det enkelt for kelneren. Han skjønte ikke mamma og pappa sin bangla og skjønte svært lite engelsk. Det ble heller noe morsom kommunikasjon av det hele. Da de kom med tallerkene lurte vi på hva i all verden vi hadde bestilt for to av oss fikk store middagstallerker, to fikk frokosttallerker og resten fikk små sidetallerker... det var mange små og rare ting ved dette besøket, men maten var god. Mormor bemerket for oss at hun aldri har spist ris og carry på så liten tallerk før *knis* Vi fikk ihvertfall en humoristisk avslutning på dagen og konkluderte at Cox's Basar ikke var klar for storinnrykk av internasjonale turister.Onkel O og Y hadde en fin tur ut på kvelden. De havnet på en konsert :)
1. januar Mat+Søvn =bedre huømr og bedre utgangspunkt for en god dag :) Godt nytt år alle sammen :)Etter frokost i hotellets restaurant (og med samme kelner som kvelden før *knis*) tuslet vi ned på stranden. Vi leide strandstoler og koste oss hele formiddagen. Ikke helt det samme som på standferie på GranCanaria... Her gikk vi fullt påkledt på stranden. Det var store bølger og masse liv på stranden. Snuppene hadde det helt supert!! Vaktene passet på så innpåslitne folk ikke ble stående å glo eller å mase. Etter noen timer på stranden så vi noen andre bleikinger som oss... og da måtte vi jo kikke litt ..og jammen var det ikke kjentfolk fra Bergen. Verden er ikke stor! Vi ble sittende og snakke sammen en stund på stranden. Veldig koselig!!! Etter en lang dag i solen var mange av oss blitt en smule solbrent. Snuppene fikk skylt av salt og sand i badekaret på rommet og vi hadde noen rolige timer på hotellrommet før vi tuslet ut for å spise kvelds. Vi fant en koselig uterestaurant med ett nåkså vinglete bord. Amalie sovnet før maten kom på bordet og sov lenge på mammas fang og etterhvert arm. Halveis tilbake til hotellet våknet hun og da var hun absolutt ikke klar for å legge seg like etterpå.. så bamsene ble godt organisert i sengen denne kvelden...